Tørrflekksyke / Alternaria

Tørrflekksyke forårsakes av soppen Alternaria Solani og sykdommen kalles derfor også for alternaria. Tørrflekksyke fremmes av varmt og tørt vær, etterfulgt av fuktige perioder.

Tørrflekksjuke sees som gråbrune flekker, og når de blir større kan de få en gul misfargning på det omkringliggende bladvevet. Flekkene avgrenses av de større bladnervene, men går på tvers av de små bladnervene. Ofte dannes karakteristiske konsentriske ringer inne i flekkene. Angrep sees helst på de eldste bladene. 

Tørrflekksjuke kan forveksles med manganmangel, spesielt når symptomene for tørrflekksjuke opptrer som små gråbrune flekker der det kan være vanskelig å se de konsentriske ringene.

Alternaria overlever på planterester, jord, infiserte knoller og andre planter i søtvierfamilien. Risikoen for å få angrep av tørrflekksyke er derfor størst på åker som tidligere har vært angrepet, fra jordsmitte.

Sporer spres ved at de blåser eller spruter opp på bladene via regndråper og infiserer potetbladene ved varme og fuktige forhold, samt at perioder med skifte mellom våte og tørre værforhold favoriserer sporespreding og sjukdomsutviklingen. Stressfaktorer som tørke, insektskader og mangel på næringsstoffer – spesielt mangel på nitrogen – øker forekomsten av tørrflekksyke. Symptomene dukker vanligvis ikke opp før midten til slutten av juli, men det første angrepet kan ha skjedd uker tidligere. Symptomene ses oftest først på de nedre bladene i kjøresporene.

Nye forskningsresultater viser at sporene kan spre seg til bladene tidlig, men at symptomene ikke utvikler seg videre før planten er stresset og plantens forsvar reduseres.

Tørrflekksyke har blitt mer vanlig i Norge de siste årene og kan gi opptil til 30% avlingsreduksjon om den ikke blir kontrollert. Det er forskjell på mottakelighet hos de ulike sortene.

Tørrflekksjuke fremmes av anstrengt vekstskifte og ved stress av nærings- og vannmangel. Dersom det er mye fuktighet, kan sporene spire og infisere knollene via sår i forbindelse med høsting. Umodne knoller er spesielt mottakelige.

Godt vekstskifte reduserer smittepresset. Friske settepoteter er også viktig for å unngå smitte, samt resistente sorter. Videre vil god ugraskontroll, spesielt fjerning av svartsøtvier og andre smittekilder redusere smittenivået. En bør også unngå at plantene blir stresset. Riktig gjødsling og vanning er viktig.

Ved kjemisk bekjempelse er det viktig å være tidlig nok ute. Sjukdommen må bekjempes før en ser symptomene. Det anbefalles å sprøyte ca 5-6 uker etter oppspiring og alltid sammen med vanlig tørråtebekjemplese. Gjenta behandlingen etter ca 2 uker. Start med Revus Top og veksle med midler med annen virkningsmekanisme, som for eksempel Amistar. 

Alternaria overlever på planterester, så hvis du vil unngå tørrflekksyke, har et sunt vekstskifte med flere potetfrie år stor effekt. Bruk friske settepoteter og prøv å unngå at potetplantene lider av stress som vannmangel, næringsmangel, insektangrep og sykdommer i sesongen.

Du bør behandle mot tørrflekksyke med 14 dagers mellomrom og det bør gjøres 2-5 ganger etter behov og potetsortens mottakelighet.

Tørrflekksyke forekommer typisk i tette vekstskifter, på lett jord og i "gammel" potetjord. Man kan strekke behandlingsintervallene litt ut over 14 dager på mer jomfruelig jord, på grunn av mindre jordsmitte. Har du poteter til tidlig høsting behøver det ikke behandles i like stor grad, da tørrflekksyke ofte først brer om seg like før høsting, men en slik strategi vil medfører at man får mere Alternaria smitte i jorden.

Når man skal unngå resistensutvikling bør man begrense antall sprøytinger til det nødvendige, man må bytte mellom midler med ulik virkningsmekanisme og det er viktig å vurdere starttidspunkt i forhold til vekstskifte og utvikling.

Revus Top mot tørrflekksyke

I starten av et behandlingsprogram er det viktig å forhindre at smitten biter seg fast i åkeren – og det får du med Revus Top. Da må du starte den forebyggende behandlingen mot tørrflekksyke samtidig som kampen mot tørråte fortsetter. Revus Top kombinerer effekten av mandipropamid (Revus) mot tørråte med effekten av difenokonazol mot Alternaria.

Når behandling mot Alternaria igangsettes, skal det i prinsippet følges opp med 14 dagers mellomrom, og det skal samtidig være et skifte mellom virkemidlene.

Revus Top er foretrukket som første behandling mot tørrflekksyke da den har et høyt innhold av difenokonazol, som gir langvarig beskyttelse mot infeksjon.

For å forebygge utvikling av resistens hos Alternaria anbefales det å veksle mellom Revus Top og behandling med et SDHI-holdig middel. Dette betyr at Revus Top brukes to ganger i sesongen med 4 ukers mellomrom og vekselvis med SDHI-holdig middel. I fuktige varme perioder anbefales det å bruke Amistar sammen med et tørråtemiddel mellom 14 dagers intervaller for å beskytte bredt mot sykdommer forårsaket av både sopp og oomyceter.