Hva er fungicid resistens i potet?

Fungicid resistens oppstår når sykdomsorganismen utvikler evnen til å overleve en (fungicid)behandling.  Dette skjer ved mutasjon og naturlig seleksjon, hvor de individene som tåler behandlingen formerer sig. Derfor kan fungicid resistens ikke unngås eller stoppes, da den naturlige seleksjonen alltid vil sørge for en tilpasning. Vi kan likevel kontrollere og forsinke resistensutviklingen ved å bruke resistensforebyggende strategier. 

Hvorfor oppstår resistens?

  • Seleksjonstrykk: Gjentatt bruk av samme fungicid eller fungicider med samme virkemekanisme skaper et seleksjonstrykk, som favoriserer resistente genotyper.
  • Mutasjoner: Naturlig forekommende mutasjoner i populasjonen av sykdomsorganismen, kan føre til nye genotyper med  nedsatt følsomhet eller full resistens over for et fungicid. Under seleksjonstrykk fra fungicidet vil disse resistente genotyper ha en overlevelsesfordel.
  • Kryssresistens: Kryssresistens oppstår når en mutasjon gi resistens mot flere fungicider med lignende virkemekanisme. Det kan komplisere resistenshåndtering, da resistens mot et fungicid kan medføre resistens mot andre, selv om de ikke er blitt brukt. 

FLERE VIRKEMEKANISMER HJELPER MED Å HOLDE RESISTENSUTVIKLINGEN NEDE

Ved å bruke fungicider med ulike virkemekanismer, reduseres seleksjonstrykket. Et preparat eller en blanding av preparater som inneholder stoffer som angriper soppen flere steder, vil kreve flere mutasjoner i soppen for å utvikle resistens. Det blir derfor mye vanskeligere for soppen å utvikle resistens når det behandles med flere virkemekanismer.

Slik påvirkes seleksjonstrykk

Før behandling

 

Før behandling

 

En resistent genotype er oppstått ved naturlig mutasjon.

Etter behandling med en virkemekanisme

Etter behandling med en virkemekanisme

Etter behandling med effektiv virkemekanisme er mottagelige genotyper blitt redusert, mens den resistente er upåvirket.

Utvikling av resistente genotyper etter første behandling

Utvikling av resistente genotyper etter første behandling

Resistent genotype oppformerer seg. 

Resultat etter andre behandling med samme virkemekanisme

Resultat etter andre behandling med samme virkemekanisme

Resistent genotype er upåvirket etter behandling og kan oppformere seg uhindret.  

Gode råd til å holde resistensutvikling nede:

Playing this video requires a marketing consent.


Click anywhere on the video to renew your consents.

Resistens i tørråte. Slik håndterer vi det!

Slik vurderes den samlede risiko for utvikling av resistens

For å vurdere den samlede risiko for utvikling av resistens, tas det utgangspunkt i tre hovedfaktorer.

Utbredelse: Spredning av sporer i avstand og antall.

Organismer som sprer mange sporer over store avstander, har høyere risiko for å utvikle og spre resistens.

Tid: Antall dager mellom hver ny generasjon og dermed ny infeksjon.

Organismer med kort generasjonstid og hurtig reproduksjon har høyere risiko for å utvikle resistens. Under gunstige værbetingelser, tar det 4-5 dager for tørråte å gjennomføre en hel livssyklus og dermed produsere en ny generasjon tørråteflekker.

Overlevelse: Organismens evne til å overleve mellom vekstsesonger.

Smitte som overlever i knoller mellom sesongene, har større risiko for å oppbygge resistens over tid.

Diversitet: Om organismen formerer seg kjønnet eller ukjønnet.

Kjønnet formering gir større genetisk variasjon og dermed større potensiale for å utvikle resistens. Ukjønnet formering sprer resistente stammer hurtigere, når de først er oppstått.

Fungicidets virkemekanisme

Fungicider virker ofte ved å blokkere aktiviteten til spesifikke enzymer i soppen, slik at soppens vekst stoppes. Soppmidlenes resistensrisiko, dvs. hvor lett det er for soppen å omgå fungicidets effekt, klassifiseres i FRAC-grupper, som angir om fungicidet har en lav, middels eller høy risiko for resistensutvikling. Preparater med en virkemekanisme har høyere risiko for å utvikle resistens. Likeledes er risikoen for utvikling av kryssresistens, dvs. resistens overfor et andet middel som er i samme FRAC-gruppe. 

Dyrknings strategi

God praksis spiller en vesentlig rolle for å motvirke utvikling av resistens. Utvikling av resistens er en konsekvens av mengde smitte, hvor raskt den reproduserer og hvilken seleksjon den blir utsatt for. Høy risiko på alle tre områder gir samlet sett en meget høy risiko for resistensutvikling. Omvendt kan lav risiko på et eller flere områder være med på å redusere den samlede risiko, og derfor har den enkelte potetdyrkers valg en sentral rolle i utviklingen. 

Mange faktorer har innflytelse på effekten av din tørråtesprøyting

Hva kan du gjøre for å utsette resistensutviklingen?

  • God dyrkingspraksis med
    • Sundt vekstskifte: Et godt vekstskifte er essensielt for å minimere smittetrykket. Tørråtesmitte kan overleve i jorden i 4-5 år – ha gjerne det in mente når du planlegger ditt vekstskifte. 
    • Bekjempelse av spill-potet (overliggere og planter fra frø) for å unngå smitte
    • Bekjempelse av ugrasarter som kan spre smitte (eksempelvis søtvier)
    • Fjerning/tildekking av avfallspotet
  • Følg de offisielle anbefalinger: for tørråtebehandlinger, så du bekjemper tørråte så effektivt som mulig. Det er anbefalt å bruke to aktivstoffer i blanding, og unngå å  sprøyte med samme blanding to ganger i strekk.
  • Valg av sort: Potetsortene har ulik mottakelighet for tørråte. Valget av sort har betydning for hvordan du skal behandle dine poteter mot tørråte. Det kan være en fordel å velge sorter som er sterke mot tørråte på ris og knoller, som en ekstra virkemekanisme i tørråtekampen.

Effektiv soppbekjempelse og forebygging av fungicidresistens i potet

• Samlet strategi igjennom hele sesongen med blanding og veksling mellom alle tilgjengelige fungicider på markedet minsker risikoen for utvikling av resistens.
• Sprøyting til rett tid med korrekt dosering er viktig, slik at man behandler før infeksjon når det er meldt høy smitterisiko.
• Godt vekstskifte kan redusere sykdomstrykket.
• Bruk av mere resistente potetsorter er med på å minske risikoen for utvikling av fungicidresistens.

Tørråte i potet og fungicidesistens

De beste produktene for potetdyrking

Soppmiddel

AMISTAR

suspensjonskonsentrat

  • 250 g/l Azoksystrobin
Mot soppsykdommer på høst- og vårhvete, bygg, rug og rughvete, potet, kepaløk, sjalottløk, vårløk, purre, gulrot, persillerot, kruspersille (friland), bladpersille, pastinakk, stangselleri, knollselleri, blomkål, brokkoli, hodekål, rosenkål, grønnkål, kinakål, ruccola, kålrot, nepe, salat på friland, rødbete,reddik, sukkerbete, fôrbete, ert til konserves, sukkererter, erter til modning, bønner, frilandsagurk, raps, rybs samt jordbær og bringebær på friland, plasttunnel og i veksthus. Virkemåte: Systemisk Virkemåte detaljer: Amistar inneholder azoksystrobin som hemmer soppens åndingsprosesser. Amistar transporteres systemisk oppover i planten og har dessuten en translaminær (bladgjennomtrengende) effekt. Amistar bekjemper soppen mest effektivt før soppen har etablert seg på planten, derfor bør det sprøytes ved begynnende angrep eller når angrep forventes. På visse soppsykdommer virker Amistar også kurativt f.eks. rust og byggbrunflekk. I tillegg til at Amistar dreper…

Ugrasmiddel

BOXER

Emulsjonskonsentrat (EC)

  • 800 g/l Prosulfokarb
I høsthvete, høstbygg, rug og rughvete uten fangvekster om høsten mot grasartene tunrapp og knereverumpe samt tofrøbladete frøugras som vassarve, klengemaure og rødtvetann. Boxer har også noe virkning mot markrapp. I potet om våren før spiring mot svartsøtvier, klengemaure og tunrapp. I grasfrøeng av raigras, rødsvingel og engrapp om høsten mot tunrapp, knereverumpe, klengemaure og andre tofrøbladet frøugras.
Evagio Forte logo

Nyhet

Soppmiddel

EVAGIO Forte

Suspensionskonsentrat (SC)

  • 200 g/l (20% w/w) Mandipropamid
  • 100 g/l (10% w/w) Amisulbrom
Mot tørråte i potet.
Evure Neo logo

Insektmiddel

EVURE Neo

Olje i vann (EW)

  • 240 g/L (24 %w/w) Tau-fluvalinat
Mot skadedyr i korn, oljevekster, erter til modning, konserves erter, bønner, poteter, blomkål, brokkoli, hodekål og rosenkål. Virkemåte detaljer: EVURE Neo er et bredtvirkende insektmiddel, som er særdeles effektivt mot bladlus i korn, mot hvetegallmygg i hvete, mot bladlus og erteviklere i erter, og bekjemper også glansbille og trips i korsblomstrede vekster. EVURE Neo er ikke giftig for bier og kan derfor brukes i bienes flyvetid. EVURE Neo er også skånsom over for flere nytteinsekter som løpe- og rovbiller, snylteveps og voksne marihøner.  
Karate 5CS logo

Insektmiddel

KARATE 5 CS

kapselsuspensjon

  • 50 g/l Lambda-cyhalotrin
Mot skadedyr i korn (vår- og høsthvete, bygg, havre, rug, og rughvete), eng og beite med og uten engbelgvekster, gras- og kløverfrøeng, raps og rybs, potet, sukkermais, fôrmais, sukkerert, ert til konserves, ert til modning, bønne til konsum, åkerbønne til modning, og grønnfôr, blomkål, brokkoli, rosenkål, hodekål, kålrot, rødbete, fôrbete, nepe, gulrot, rotpersille, knollselleri, pastinakk, pepperrot, reddik, kepaløk, sjalottløk, hvitløk, vårløk, purre, salat, spinat, asparges, stangselleri og agurk på friland. Jordbær, bringebær, bjørnebær, solbær, stikkelsbær og rips på friland. Prydplanter i veksthus, prydplanter i planteskoler og grøntanlegg, juletrær og pyntegrønt, småplanter av gran og furu i skogplanteskoler og tømmer på velteplasser.Preparatet må ikke brukes på eller over blomstrende vegetasjon.
Maxim 100 FS logo

Beisemiddel sopp

MAXIM 100 FS

flytende konsentrat til beising

  • 100 g/l Fludioksonil
MAXIM 100 FS er tillatt brukt til beising av settepoteter.

Soppmiddel

REVUS

suspensjonskonsentrat

  • 250 g/l Mandipropamid
Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland
Revus Top logo

Soppmiddel

REVUS Top

løselig konsentrat

  • 250 g/l Mandipropamid
  • 250 g/l Difenokonazol
Mot soppsykdommer i potet
REVUS Pro

Nyhet

Soppmiddel

REVUS Pro

suspensjonskonsentrat

  • 75 g/l Mandipropamid
  • 450 g/l Propamokarb
Møt tørråte i potet  
Zetrola logo

Ugrasmiddel

ZETROLA

Emulsjonskonsentrat (EC)

  • 100 g/L Propakvizafop
Mot grasugras i oljeraps, oljerybs, potet, erter, åkerbønne, bønner, fôrmargkål, fôrraps, lin, kålrot, hodekål, brokkoli, gulrot, pastinakk, knollselleri, rødbete, fôrbete, rødkløver- og rødsvingelfrøeng, kepaløk, jordbær på friland, eple, pære, stikkelsbær, bringebær, rips og solbær.
Quantis logo

Nyhet

Biostimulant

QUANTIS

QUANTIS er en flytende biostimulant, som reduserer følsomheten overfor abiotisk stress, slik som varme- og kuldestress. Det gir en mer vital plante og dermed mulighet for høyere avling og bedre kvalitet. QUANTIS støtter naturlige prosesser i planten, som forbedrer plantens evne til å ta opp og utnytte næringsstoffer og gir i tillegg til den biostimulerende effekten et tilskudd av næringsstoffer i form av K og organiske karbon, aminosyrer og peptider, som kan absorberes av planten. Virkemåte detaljer: QUANTIS er et fermenteringsprodukt fra produksjonen av gjær basert på melasse fra sukkerrør QUANTIS aktiverer plantens forsvar overfor stress og beskytter mot reduksjon i plantens fotosynteseaktivitet. Innhold Alle komponenter i QUANTIS er av naturlig opprinnelse.

Ugrasmiddel

AGIL 100 EC

Emulsjonskonsentrat (EC)

  • 100 g/l Propakvizafop
Mot kveke, floghavre, knereverumpe, spillkorn, hønsehirse og andre grasarter. Begrenset virkning mot tunrapp. 

Insektmiddel

MAVRIK

Olje i vann (EW)

  • 240g/L (24%w/w) Tau-fluvalinat
Mot bladlus, gallmygg, trips, glansbille