Spørsmål og svar om bærekraft

Pesticider er en samlebetegnelse på produkter som brukes til å bekjempe biologiske skadegjørere. Produktene kan være plantevernmidler, som brukes til å beskytte avlinger mot skadegjørere, eller biocider, som brukes til andre former for beskyttelse, blant annet trebeskyttelse eller bunnmaling til båter.

Skadegjørere er en betegnelse på for eksempel insekter, sopp eller ugress som har en negativ effekt på kvalitet og/eller utbytte av avlingen. Skadegjørere sprer seg raskt, og hvis de ikke bekjempes, kan de i verste fall ødelegge avlingen helt.

Aktivstoffene må godkjennes av EU. Midlene må godkjennes av myndighetene i hvert land før de kan selges og brukes. Hvis et middel inneholder et EU-godkjent aktivstoff, har dokumentert effekt og oppfyller de strenge nasjonale sikkerhetskravene for mennesker og miljø, kan det godkjennes for bruk. I Norge er det Mattilsynet som er godkjenningsmyndighet.

For å få godkjent både aktivstoffet og middelet må søkeren legge frem en omfattende mengde data og tester som oppfyller spesifiserte internasjonale krav.
Både aktivstoffer og midler får en midlertidig godkjenning, deretter må det søkes om fornyelse, og prosessen starter på nytt igjen basert på den nyeste kunnskapen.

Det evige dilemmaet med plantevernmidler er at middelet må være effektivt mot skadegjøreren, det vil si giftig, samtidig som det ikke må være giftig for andre organismer. Det brukes mye ressurser på å utvikle midler som virker spesifikt på skadegjørere – og som samtidig brytes raskt ned i naturen og ikke har noen uønsket effekt på verken mennesker eller miljø.

Plantevernindustrien er innovativ, og det forskes stadig på hvordan bruken av plantevernmidler kan bli bedre og tryggere.

Forbrukerne etterspør et variert utvalg av matvarer av høy kvalitet til fornuftige priser. Takket være plantevernmidler kan landbruket oppfylle dette ønsket og sørge for en jevn forsyning av et stort utvalg gode matvarer. 

Som forbrukere vil vi ha minst mulig rester av plantevernmidler i matvarene, og det er derfor viktig å finne en god balanse, der bøndene kan dyrke avlingene og bruke midlene hvis de har problemer med skadegjørere – og samtidig levere avlinger som oppfyller forbrukernes krav.

Når bonden sprøyter avlingen med et plantevernmiddel for å behandle et sopp- eller insektangrep, er middelet utviklet for å ha maksimal effekt på skadegjøreren. Noen midler tas opp av planten, andre rammer skadegjøreren direkte. Uansett hvor presis sprøytingen er, vil en del av middelet bli igjen på/i planten, hvor det brytes ned gjennom naturlige prosesser som sollys, nedbør og avlingen selv.

Basert på undersøkelser av nedbryting og midlenes virkemåte er det fastsatt frister for hvor kort tid før høsting midlene kan brukes, slik at eventuelle rester på planten ikke utgjør en helserisiko. 

Ved hjelp av moderne teknologi er det mulig å måle selv svært små konsentrasjoner nøyaktig. Hvis restkonsentrasjoner overstiger den lovlige grensen, kan det skyldes at plantevernmiddelet ikke er brukt riktig. 

Det maksimale restnivået fastsettes av EU (Maximal Residue Level eller MRL). I Norge er det Mattilsynet som er ansvarlige for arbeidet med MRL og kontroll av pesticidrester i matvarer.

Plantevernmidler er blant de mest kontrollerte og strengest regulerte kjemikaliene i verden. Godkjenningen er like omfattende som for legemidler, og midlene kan kun brukes hvis Mattilsynet har vurdert dem som trygge – for både forbrukeren, dyrkeren og miljøet. Så ja – maten er trygg å spise.

Plantevernmidler er blant de mest kontrollerte og strengest regulerte kjemikaliene i verden. Godkjenningen er like omfattende som for legemidler, og midlene kan kun brukes hvis Mattilsynet har vurdert dem som trygge – for både forbrukeren, dyrkeren og miljøet. Så ja – maten er trygg å spise.

Før plantevernmidler kan brukes, må de godkjennes av myndighetene. Det stilles strenge krav til hvilke undersøkelser og analyser bransjen må gjennomføre for hvert enkelt middel. Mattilsynet vurderer datamaterialet.

Et middel kan kun godkjennes dersom Mattilsynet har konkludert med at middelet er trygt for mennesker, dyr og miljø. Middelet må dessuten være effektivt mot den skadegjøreren som skal bekjempes. Først når middelet er godkjent (og dermed vurdert som trygt), kan det selges og brukes. 

Matvarene kontrolleres jevnlig for mulig innhold av pesticidrester, og kun i sjeldne tilfeller foreligger det brudd på grenseverdiene.

Det er viktig at midlene brukes riktig, slik at de er trygge for mennesker og miljø – og samtidig effektive mot den skadegjøreren som skal bekjempes. Derfor vurderer myndighetene et omfattende datamateriale om middelet – og konkluderer med at middelet er trygt ved korrekt bruk. Korrekt bruk er nøye angitt på produktetiketten – det vil si på hvilke avlinger, mot hvilke skadegjørere, med hvilken dosering og på hvilket tidspunkt middelet skal brukes.

I Norge er det Mattilsynet som er ansvarlig for prosedyren med å godkjenne plantevernmidler. Reglene for vurderingene er tilgjengelige for allmennheten. Mattilsynets vurdering omfatter også beregninger av potensiell risiko ved å bruke middelet. Det er detaljert beskrevet hvilke undersøkelser og data som skal ligge til grunn for Mattilsynets vurdering. Standardgrunnlaget for å godkjenne et plantevernmiddel omfatter over 120 undersøkelser, og hver undersøkelse kan ta fra noen timer til flere år. 

Hele forsknings- og utviklingsforløpet til et plantevernmiddel kan ta opptil ti år.

På Mattilsynets nettside finner du godkjente midler og opplysninger om hva de skal brukes til.

Som forbruker kan du være sikker på at de plantevernmidlene som brukes lovlig i Norge, er grundig testet og vurdert som trygge for mennesker, dyr og miljø. Ellers hadde de ikke blitt godkjent.

For å avgjøre om et plantevernmiddel er trygt å bruke i praksis må myndighetene foreta en vurdering av risikoen for helse og miljø. 

En søknad om godkjenning av et plantevernmiddel må inneholde følgende informasjon:

• nøyaktige opplysninger om hvordan middelet skal brukes (på hvilke avlinger, på hvilket tidspunkt, mot hvilke skadegjørere osv.)
• middelets fysiske og kjemiske egenskaper (om det er vannløselig, brennbart, fordamper lett osv.)
• hvordan forekomst av middelet i vann, luft, jord, planter m.m. analyseres
• om det er skadelig for mennesker (akutt giftighet, langtidsgiftighet, om middelet er kreftfremkallende, skadelig for arveanlegget, allergifremkallende, irriterende for øynene osv.)
• miljørisiko (hvor giftig er middelet for fugler, fisk, vannplanter, jordlevende dyr, små pattedyr osv.)
• hvordan middelet spres i miljøet (hvordan bindes det i jordsmonnet, siver det ned til grunnvannet, fordamper det i luften osv.)

For både mennesker og miljø må det foretas en rekke beregninger og datamodelleringer av hvor stor risiko som er knyttet til bruk av middelet. For å foreta en beregning må man vite hvor giftig middelet er, og hvor store konsentrasjoner man kan bli utsatt for – forholdet mellom disse viser hvor stor risikoen er for den enkelte organisme. Hvis et stoff er veldig giftig, men brukes i så små mengder at det ikke er sannsynlig at man kommer i kontakt med det, er risikoen for forgiftning svært liten. Det samme gjelder hvis stoffet ikke er særlig giftig; da kan man «tåle» å bli utsatt for mer før det oppstår en reell effekt.

Det evige dilemmaet med plantevernmidler er at middelet må være effektivt mot skadegjøreren, det vil si giftig, samtidig som det ikke må være giftig for andre organismer. Det brukes mye ressurser på å utvikle midler som virker spesifikt på skadegjørere – og kun dem.

Vår forskning og utvikling innen plantevernmidler styres i stor grad av kundenes behov, teknologisk utvikling og lovkrav.

Ved våre store forskningssentre for plantevern arbeider over 2000 personer med forskning og utvikling innen matsikkerhet. De tar i bruk den nyeste teknologien innen syntetisk kjemi, automatisert syntese med høy hastighet og biologiske metoder for å fastsette mengden og kvaliteten på de forbindelsene som kreves for målrettet biologisk screening. Vi benytter en strukturert designtilnærming til kjemi, som hjelper oss å utvikle kjemiske enheter med de egenskapene som mest sannsynlig vil tilsvare den ønskede produktprofilen.

Når en aktiv ingrediens er klar for testing, utfører vi en rekke forsøk for å videreutvikle lovende molekyler til produkter som er trygge å bruke, oppfyller alle krav til registrering og imøtekommer kundenes behov. Den aktive ingrediensens effektivitet og sikkerhet vurderes så tidlig som mulig i utviklingsprosessen, og alle data samles inn for registrering og trygg bruk av produktet.

Deretter tester vi forbindelser på planter under ulike klimatiske forhold og i forskjellige jordarter rundt om i verden. På den måten kan vi utvikle egnede formuleringer og prosesser til fremstilling av produktet i kommersiell skala, som oppfyller kundenes krav.

Registrering av et nytt plantevernmiddel tar i gjennomsnitt 8–10 år og koster rundt 260 millioner dollar, før det kan lanseres kommersielt.

Syngentas forskning og utvikling innen frø tar sikte på å skape nye sorter av de viktigste avlingene, og fokuserer på å oppnå bedre kvalitet og produktivitet, enten alene eller kombinert med annen teknologi. Dette omfatter økt motstandsdyktighet mot sykdommer, skadedyr og annen miljøbelastning, samt bedre kvalitet, blant annet ernæringsmessig sammensetning, forbrukerappell og holdbarhet.

Vi har over 3000 ansatte som fokuserer på forskning og utvikling innen frø. De arbeider med å forbedre ytelse, stabilitet og kvalitet på frøsorter som omfatter over 50 matvarer og fôravlinger, herunder våre strategiske avlinger.

Vi utvikler planter med ønskede egenskaper ved hjelp av både tradisjonell avl (for å skape enten innavlede linjer eller hybrider) og bioteknologi.

Tradisjonell planteavl går ut på å krysse nøye utvalgte foreldreplanter, for så å velge de beste plantene fra avkommet, som dyrkes frem til videre utvelgelse. Når de beste linjene er utvalgt, renses de for å skape «innavlede linjer», der hver plante har de samme egenskapene, og prosessen med å multiplisere frø begynner.

For mange vekster produserer vi hybridfrø – resultatet av den første krysningen mellom utvalgte foreldre. Disse frøene gir større utbytte og ytelse, samt bedre stabilitet og kvalitet.

Vi sysselsetter over 5000 personer ved våre forsknings- og utviklingssentre, samt ved ulike feltstasjoner rundt om i verden. De viktigste globale forsknings- og utviklingsområdene ligger i 

Jealott's Hill, Storbritannia
Stein, Sveits
Research Triangle Park og Greensboro, NC, USA
Goa, India
Beijing, Kina
Enkhuizen, Nederland
Saint-Sauveur, Frankrike

Vi har store sentre i Stein, Jealott's Hill og Goa, der fokuset er å identifisere nye aktive ingredienser til plantevernmidler.

Vår virksomhet innen bioteknologi foregår primært ved Research Triangle Park og Beijing Innovation Center. Vi har dessuten ca. 100 utviklingssentre rundt om i verden for dyrking og genmateriale.

I vår forskning og utvikling spiller miljø- og helseaspekter en viktig rolle, og vi foretar derfor omfattende vurderinger av både menneskelig og miljømessig risiko i hele forsknings- og utviklingsprosessen.

Dette gjelder risiko knyttet til alle utviklingsstadier – fra konsept til sluttbruk og forbruk. Vi foretar sikkerhetsvurderinger av potensiell risiko for brukere av produktet og forbrukere av matvarer og fôr, og gjennom miljøsikkerhetsprogrammer sørger vi for at produktet ikke påvirker jord, vann, luft, flora eller fauna negativt.

For at et produkt skal kunne godkjennes for registrering av myndighetene, må vi dokumentere at det er trygt for arbeidstakerne, miljøet, avlingene som skal beskyttes, og de menneskene og dyrene som spiser maten som produseres av avlingene.

I forbindelse med utvikling av plantevernmidler bruker vi ca. 30 % av kostnadene for en ny aktiv ingrediens på produktsikkerhet. Mange av forbindelsene vi oppdager, videreutvikles ikke, fordi de ikke oppfyller våre strenge sikkerhetskrav.

Bioteknologiske landbruksprodukter er blant de matvarene på markedet som gjennomgår de strengeste testene.

Myndighetene fastsetter vilkårene for når og hvordan et middel skal brukes. Vilkårene står på produktetiketten, og middelet må KUN brukes på de avlingene, mot de skadegjørerne, i de dosene og på de tidspunktene som fremgår av etiketten. Øvrig bruk er ikke tillatt. Det kan også være andre restriksjoner på etiketten, blant annet avstand til vannmiljø. 

Det kan søkes om utvidelse av vilkårene på etiketten, men det krever at trygg bruk kan dokumenteres, og utvidelsen gjelder først når den er godkjent av myndighetene.

Dette skjer når et kjemisk stoff fordamper og blir flyktig. Det kan innebære at molekylene fraktes til forskjellige steder med vinden, også til andre avlinger. 

Resultater fra våre vindtunneltester viser imidlertid at deponering forårsaket av fordampning er mange ganger mindre enn ved vindavdrift. Fordampning kan ikke utelukkes, men er et mye mindre problem enn avdrift.

Vi forstår veldig godt at allmennheten er bekymret for dette, derfor er det viktig å understreke at den danske Miljøstyrelsen har slått fast at lavkonsentrasjon ikke utgjør noen risiko for menneskers helse eller miljøet.
Selv om moderne teknologi i dag kan oppdage svært små rester av menneskelig aktivitet fra industri og landbruk i atmosfæren, er det viktig å understreke at mikro restene av profsulfocarb overhodet ikke utgjør noen risiko for menneskers helse eller miljøet.

Hvert år utarbeider Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) en rapport om matsikkerhet. I den siste årsrapporten om pesticidrester i matvarer var over 96 % av prøvene innenfor tillatte grenser, og rundt 51 % var uten målbare rester. Undersøkelsen er basert på resultater fra nærmere 81 000 matvareprøver fra 27 EU-land, samt Island og Norge. Kilde: EU-rapport fra 2016 om pesticidrester i matvarer.

Vi vil likevel samarbeide tett med bøndene for å sikre at forvaltningsplanen vår, som allerede har lyktes med å redusere lavnivåfunn, også fokuserer på å minimere forekomsten av små spor av prosulfocarb i atmosfæren.

I perioden 2015–2018 var det nesten ikke spor av prosulfocarb i testen av frukt og grønnsaker som ble utført av Veterinær- og Fødevarestyrelsen i Danmark, til tross for Gasa Nordgrønts intensiverte testprogrammer og analyser av ca. 450 matvareprøver for å avdekke rester av prosulfocarb. Mattilsynets restanalyser viser også at det er lite rester av plantevernmidler i maten vår. 

Vi har styrket innsatsen for å sikre korrekt bruk av plantevernmidlene våre, og har ytterligere fokus på bruk av avdriftsreduserende dyser og riktig tidspunkt for sprøyting – et budskap vi formidler til bøndene via alle kanaler.

Nei, det er et globalt initiativ. Vi har forskjellige prosjekter i alle markeder, men alle arbeider mot samme mål: å unngå funn på annet enn målavlinger. I fjor hadde vi en europeisk forvaltningskampanje med fokus på å bruke avdriftsreduserende dyser og riktig tidspunkt for sprøyting.