Integrated Pest Management (IPM) – kalles integrert plantevern på norsk. IPM er ingen ny oppfinnelse og i utgangspunktet handler IPM om å forebygge og begrense forekomsten av ugress, plantesykdommer og skadedyr og dermed redusere bruken av kjemisk plantevern, slik at minst mulig brukes, men så mye som nødvendig. I 2009 ble det laget et rammedirektiv fra EU om bærekraftig bruk av plantevern. Her ble det et krav for alle som profesjonelt bruker plantevern å følge åtte EU-definerte IPM-prinsipper, som er basert på en blanding av nye og gamle metoder og prinsipper. De åtte prinsippene kan deles inn i tre generelle temaer:
- Forebygging
- Tilsyn
- Kontroll (med sunn fornuft)
IPM-prinsippene bidrar ikke bare til å redusere mengden plantevern som brukes, men de øker også dyrkingssikkerheten og avlingen ettersom forekomsten av skadedyr minimeres gjennom grundig forebygging. Videre bidrar IPM til å motvirke utvikling av resistens mot plantevernmidler blant skadedyr og ugress, noe som forlenger levetiden til plantevernmidler og deres effekt. Årsaken til at resistensutviklingen bremses skyldes flere ting, men kan blant annet tilskrives redusert bruk av plantevernmidler både i form av reduserte doser og færre sprøytinger, da sjansen for å utvikle resistens avtar i takt med en lavere eksponering.
IPM-Hjulet
Det finnes ikke én IPM-modell eller -strategi som passer akkurat alle dyrkingssystemer, avlinger, arealer og jordtyper, men IPM-hjulet kan brukes som en oversikt over de mange grepene som kan tas for å oppnå mest mulig bærekraftig bruk av plantevern. Som bonde kan hjulet brukes som inspirasjon til å velge akkurat de IPM-tiltakene som passer gården din, slik at IPM-strategien skreddersys til å være den mest optimale i forhold til helse, miljø og økonomi.
De åtte IPM-prinsippene
De åtte IPM-prinsippene som stammer fra EUs rammedirektiv er her delt inn i de tre overordnede temaene, og sammenlignes med en figur utviklet av Crop Life Europe
Forebyggelse
1) Det første IPM-prinsippet handler om å forebygge og bekjempe skadedyr ved hjelp av flere metoder, inkludert ved å:
- å ha et variert og sunt vekstskifte.
- å bruke hensiktsmessige dyrkingsmetoder.
- å bruke resistente eller tolerante sorter når det er mulig og å bruke frømateriale av høy kvalitet.
- å gjødsle, kalke, vanne og drenere i passende omfang.
- å hindre spredning av ugress, sykdommer og skadedyr.
- å beskytte og øke mengden nytteorganismer i og rundt det dyrkede arealet.
Finn inspirasjon til flere forebyggende tiltak i figuren til høyre
Tilsyn
Når du har gjort det du kan for å forhindre at det oppstår skadedyr, er det viktig å overvåke avlingene og åkeren, som i henhold til andre og tredje prinsipp er definert som:
2) Overvåk skadedyr og bruk passende metoder og verktøy, bruk varslings-, prognose- og diagnosemetoder når det er mulig (presisjon og digital) og søk råd fra faglig kvalifiserte rådgivere.
3) Ta med varsler, prognoser og grenseverdier når beslutninger om plantevern tas i den operative ledelsen.
Kontroll (med sunn fornuft)
De andre fem prinsippene omhandler kontroll. Felles for dem er at du må bruke sunn fornuft, og vurdere om 1) behandlingen er nødvendig, 2) om det finnes et annet alternativ og 3) om midlet eller doseringen som brukes er passende.
Er du interessert i å få mest mulig ut av sprøytemidler dine? Da kan du lese mer om Spray Assist, som hjelper deg med å redusere avdriften av sprøytemidler og velge det optimale været.
4) Velg biologiske, fysiske og andre ikke-kjemiske metoder mot skadedyrene, dersom de er tilstrekkelig effektive til å bekjempe skadedyrene.
5) Velg plantevernmidler som passer best til oppgaven og er minst skadelige for menneskers helse, andre organismer i naturen og miljøet.
6) Velg riktig dosering, og hvor mulig reduserte doser. Behandle så få ganger som mulig, flekksprøyt etc. Dette hindrer skadedyrene i å utvikle resistens mot midlene.
7) Hvis det er risiko for resistensutvikling, brukes tilgjengelige anti-resistensstrategier for å opprettholde effektiviteten til produktene. For eksempel ved å bruke ulike plantevernmidler med ulike virkningsmekanismer.
8) Det følges opp hvordan innsatsen har fungert. Utgangspunktet er kontinuerlig overvåking av skadegjørere i felten og registreringene i sprøytejournalen.
Figuren viser de fire hensynene bonden ifølge IPM bør gjøre før bruk av kjemiske plantevernmidler. Gjennom hvert trinn må det vurderes om en behandling er økonomisk lønnsom i forhold til skaden skadedyret påfører avlingen. Først må det vurderes om nyttedyrene som finnes i åkeren kan avhjelpe problemet (f.eks. om rovbiller kan begrense et utbrudd av bladlus), deretter om mekanisk bekjempelse er tilstrekkelig (f.eks. luking), og til slutt om problemet kan avhjelpes med biologisk kontroll. Dersom ingen av de nevnte metodene viser seg å være tilstrekkelige, kan kjemiske bekjempelsesmidler benyttes, jf. prinsipp 5, 6 og 7.
