Tørråte

Tørråte er den viktigste sjukdommen i potet og skyldes en sopplignende organisme som angriper både blad, stengler og knoller.

På bladene starter tørråte som uregelmessige mørk grågrønne vasstrukne flekker, og utvikler seg til gråbrune flekker ofte med en lysere sone mot friskt vev. Under fuktige forhold sees på undersiden av bladet et karakteristisk hvitt, loddent soppbelegg (sporebærere) i overgangen mellom friskt og angrepet vev. Bladene visner raskt om sykdommen får utvikle seg fritt under gunstige klimatiske forhold.

Symptomene på knollene sees som uregelmessige brunlige flekker. Gjennomskjæres knollen sees en karakteristisk ujevn overgang mellom friskt og angrepet vev. Lagring av tørråteinfiserte knoller i fuktige og varme miljøer kan medføre alvorlige tap.

Tøttåte kan spres med infiserte knoller.  Et primærangrep kommer ofte fra overvintrede avfallspoteter eller settepoteter med latent smitte, det vil si smittede knoller som ikke viser symptomer. Tøttåte kan også spres med oosporer (hvilesporer) i jord. 

Soppen overvintrer som mycel i infiserte potetknoller. Mycelet vokser opp i stengelen og danner sporangier som spres med vind eller vannsprut. Hvis det er grått og fuktig vær kan sporene overleve langtransport i luft. Kommer sporangien på våte potetblad eller stengler kan de spire og forårsake ny infeksjon. Knollene infiseres ved at vanndråper føre med seg sporangier ned i bakken ved regnvær eller vanning. Ved høy temperatur spirer sporangiene direkte og infiserer planten, men ved lav temperatur (12-15 °C) utvikles zoosporer fra sporangiene. Zoosporer kan svømme i vann eller overføres med luften og infiserer nye blad samt ned i jorda på knollene. Angrepene kan bli epidemisk da livssyklusen for soppen kun tar 4-5 dager når det er fuktig og varmt.

Utvikling av tørråtesoppen er kraftig ved temperatur mellom 20-10 °C og luftfuktighet nær 100 %. For spiring og infeksjon må det være fritt vann på bladene i minimum 2 timer eller over 90 % relativ luftfuktighet i minimum 4 timer. 

Forebyggende tiltak mot tørråte:

• Fjern smittekilder (avfallspoteter etc.)
• Bruk jord uten smitte/vekstskifte
• Friske settepoteter
• Resistente sorter
• Hypping
• God ugrasbekjempelse av svartsøtvier
• Varsling
• Risdreping
• Rask opptørking etter høsting

Ellers så er det effektive kjemiske midler mot tørråte. Det er viktig å ikke bli for sein med første tørråtesprøytingen og en forebyggende strategi gir den beste beskyttelsen. Følg med på tørråtevarsler i VIPS, råd fra rådgivere og værvarsel.

Les mer om tørråtemidlet revus.