You are here

Share page with AddThis

FAQ_Plantevern

Plantevern

Her kan du få svar på spørsmål om plantevernmidler og hvordan de godkjennes.

Hva er plantevernmidler?

Plantevernmidler er midler med naturlig eller kunstig (syntetisk) opprinnelse som brukes til å beskytte avlinger mot blant annet soppsykdommer og insektangrep. 

Et plantevernmiddel består av ett eller flere aktivstoffer, samt enkelte hjelpestoffer.

Aktivstoffet er det stoffet som gir den egentlige effekten (giftvirkningen), og hjelpestoffer brukes i middelet for at det skal få riktig konsistens, kunne tas opp og utnyttes optimalt av planten eller påvirke skadegjøreren med maksimal effekt. Det samme aktivstoffet kan inngå i flere midler. Midlene kalles også bekjempelsesmidler, produkter eller formulerte produkter.

Plantevernmidler som brukes mot insekter, kalles insekticider, midler mot soppangrep kalles fungicider og midler mot ugress kalles herbicider.

Hva er pesticider?

Pesticider er en samlebetegnelse på produkter som brukes til å bekjempe biologiske skadegjørere. Produktene kan være plantevernmidler, som brukes til å beskytte avlinger mot skadegjørere, eller biocider, som brukes til andre former for beskyttelse, blant annet trebeskyttelse eller bunnmaling til båter.

Hva er skadegjørere?

Skadegjørere er en betegnelse på for eksempel insekter, sopp eller ugress som har en negativ effekt på kvalitet og/eller utbytte av avlingen. Skadegjørere sprer seg raskt, og hvis de ikke bekjempes, kan de i verste fall ødelegge avlingen helt.

Hvordan godkjennes midlene?

Aktivstoffene må godkjennes av EU. Midlene må godkjennes av myndighetene i hvert land før de kan selges og brukes. Hvis et middel inneholder et EU-godkjent aktivstoff, har dokumentert effekt og oppfyller de strenge nasjonale sikkerhetskravene for mennesker og miljø, kan det godkjennes for bruk. I Norge er det Mattilsynet som er godkjenningsmyndighet.

For å få godkjent både aktivstoffet og middelet må søkeren legge frem en omfattende mengde data og tester som oppfyller spesifiserte internasjonale krav.
Både aktivstoffer og midler får en midlertidig godkjenning, deretter må det søkes om fornyelse, og prosessen starter på nytt igjen basert på den nyeste kunnskapen.

Det evige dilemmaet med plantevernmidler er at middelet må være effektivt mot skadegjøreren, det vil si giftig, samtidig som det ikke må være giftig for andre organismer. Det brukes mye ressurser på å utvikle midler som virker spesifikt på skadegjørere – og som samtidig brytes raskt ned i naturen og ikke har noen uønsket effekt på verken mennesker eller miljø.

Plantevernindustrien er innovativ, og det forskes stadig på hvordan bruken av plantevernmidler kan bli bedre og tryggere.

Hvorfor bruker vi plantevernmidler?

Forbrukerne etterspør et variert utvalg av matvarer av høy kvalitet til fornuftige priser. Takket være plantevernmidler kan landbruket oppfylle dette ønsket og sørge for en jevn forsyning av et stort utvalg gode matvarer. 

Som forbrukere vil vi ha minst mulig rester av plantevernmidler i matvarene, og det er derfor viktig å finne en god balanse, der bøndene kan dyrke avlingene og bruke midlene hvis de har problemer med skadegjørere – og samtidig levere avlinger som oppfyller forbrukernes krav.

Hvorfor kan det være rester av plantevernmidler i maten vi spiser?

Når bonden sprøyter avlingen med et plantevernmiddel for å behandle et sopp- eller insektangrep, er middelet utviklet for å ha maksimal effekt på skadegjøreren. Noen midler tas opp av planten, andre rammer skadegjøreren direkte. Uansett hvor presis sprøytingen er, vil en del av middelet bli igjen på/i planten, hvor det brytes ned gjennom naturlige prosesser som sollys, nedbør og avlingen selv.

Basert på undersøkelser av nedbryting og midlenes virkemåte er det fastsatt frister for hvor kort tid før høsting midlene kan brukes, slik at eventuelle rester på planten ikke utgjør en helserisiko. 

Ved hjelp av moderne teknologi er det mulig å måle selv svært små konsentrasjoner nøyaktig. Hvis restkonsentrasjoner overstiger den lovlige grensen, kan det skyldes at plantevernmiddelet ikke er brukt riktig. 

Det maksimale restnivået fastsettes av EU (Maximal Residue Level eller MRL). I Norge er det Mattilsynet som er ansvarlige for arbeidet med MRL og kontroll av pesticidrester i matvarer.

Er maten trygg å spise?

Plantevernmidler er blant de mest kontrollerte og strengest regulerte kjemikaliene i verden. Godkjenningen er like omfattende som for legemidler, og midlene kan kun brukes hvis Mattilsynet har vurdert dem som trygge – for både forbrukeren, dyrkeren og miljøet. Så ja – maten er trygg å spise.

Hvordan kontrolleres plantevernmidler?

Før plantevernmidler kan brukes, må de godkjennes av myndighetene. Det stilles strenge krav til hvilke undersøkelser og analyser bransjen må gjennomføre for hvert enkelt middel. Mattilsynet vurderer datamaterialet.

Et middel kan kun godkjennes dersom Mattilsynet har konkludert med at middelet er trygt for mennesker, dyr og miljø. Middelet må dessuten være effektivt mot den skadegjøreren som skal bekjempes. Først når middelet er godkjent (og dermed vurdert som trygt), kan det selges og brukes. 

Matvarene kontrolleres jevnlig for mulig innhold av pesticidrester, og kun i sjeldne tilfeller foreligger det brudd på grenseverdiene.

Hvorfor må plantevernmidler godkjennes?

Det er viktig at midlene brukes riktig, slik at de er trygge for mennesker og miljø – og samtidig effektive mot den skadegjøreren som skal bekjempes. Derfor vurderer myndighetene et omfattende datamateriale om middelet – og konkluderer med at middelet er trygt ved korrekt bruk. Korrekt bruk er nøye angitt på produktetiketten – det vil si på hvilke avlinger, mot hvilke skadegjørere, med hvilken dosering og på hvilket tidspunkt middelet skal brukes.

Kan man selv følge med på myndighetenes arbeid?

I Norge er det Mattilsynet som er ansvarlig for prosedyren med å godkjenne plantevernmidler. Reglene for vurderingene er tilgjengelige for allmennheten. Mattilsynets vurdering omfatter også beregninger av potensiell risiko ved å bruke middelet. Det er detaljert beskrevet hvilke undersøkelser og data som skal ligge til grunn for Mattilsynets vurdering. Standardgrunnlaget for å godkjenne et plantevernmiddel omfatter over 120 undersøkelser, og hver undersøkelse kan ta fra noen timer til flere år. 

Hele forsknings- og utviklingsforløpet til et plantevernmiddel kan ta opptil ti år.

Mattilsynets nettside finner du godkjente midler og opplysninger om hva de skal brukes til.

Som forbruker kan du være sikker på at de plantevernmidlene som brukes lovlig i Norge, er grundig testet og vurdert som trygge for mennesker, dyr og miljø. Ellers hadde de ikke blitt godkjent.

Hvordan vurderes sikkerheten?

For å avgjøre om et plantevernmiddel er trygt å bruke i praksis må myndighetene foreta en vurdering av risikoen for helse og miljø. 

En søknad om godkjenning av et plantevernmiddel må inneholde følgende informasjon:

• nøyaktige opplysninger om hvordan middelet skal brukes (på hvilke avlinger, på hvilket tidspunkt, mot hvilke skadegjørere osv.)
• middelets fysiske og kjemiske egenskaper (om det er vannløselig, brennbart, fordamper lett osv.)
• hvordan forekomst av middelet i vann, luft, jord, planter m.m. analyseres
• om det er skadelig for mennesker (akutt giftighet, langtidsgiftighet, om middelet er kreftfremkallende, skadelig for arveanlegget, allergifremkallende, irriterende for øynene osv.)
• miljørisiko (hvor giftig er middelet for fugler, fisk, vannplanter, jordlevende dyr, små pattedyr osv.)
• hvordan middelet spres i miljøet (hvordan bindes det i jordsmonnet, siver det ned til grunnvannet, fordamper det i luften osv.)

For både mennesker og miljø må det foretas en rekke beregninger og datamodelleringer av hvor stor risiko som er knyttet til bruk av middelet. For å foreta en beregning må man vite hvor giftig middelet er, og hvor store konsentrasjoner man kan bli utsatt for – forholdet mellom disse viser hvor stor risikoen er for den enkelte organisme. Hvis et stoff er veldig giftig, men brukes i så små mengder at det ikke er sannsynlig at man kommer i kontakt med det, er risikoen for forgiftning svært liten. Det samme gjelder hvis stoffet ikke er særlig giftig; da kan man «tåle» å bli utsatt for mer før det oppstår en reell effekt.

Det evige dilemmaet med plantevernmidler er at middelet må være effektivt mot skadegjøreren, det vil si giftig, samtidig som det ikke må være giftig for andre organismer. Det brukes mye ressurser på å utvikle midler som virker spesifikt på skadegjørere – og kun dem.