Settepoteter er en viktig smittebærer for en rekke soppsykdommer som svartskurv, sølvskurv, svartprikke, blæreskurv og foma. Derfor er det viktig å beise potetene med et bredt virkende soppmiddel for å hindre at settepotenene fører denne smitten videre.
Maxim inneholder det virksomme stoffet fludioksonil. Fludioksonil er avledet av naturens egen kjemi, Pyrrolnitrin, som produseres av mikroorganismer og har en sterk fungicid virkning ved at det forstyrrer dannelsen av soppenes cellevegg og væskebalanse. Fludioksonil er et kontaktmiddel med effekt på et bredt spekter av sopper.
Svartskurv reduserer avling og kvalitet
Svartskurv, forårsaket av Rhizoctonia solani, angriper alle de underjordiske plantedelene og gir skader som sees som brune sår. Under kjølige forhold fører dette til redusert og forsinket spiring. Svartskurvsoppen angriper stenglene, røttene, stolonene og knollanleggene. Dette gir seg utslag i redusert avling og knoller med arr og sprekker samt mere ujevn knollstørrelsesfordeling i tillegg til mere grønne knoller. På slutten av vekstsesongen danner svartskurven sklerotier (hvilelegmer) på knollene, det er disse som er opphavet til navnet svartskurv.
Sølvskurv reduserer lagringsevne og kvalitet
Sølvskurv, forårsaket av Helminthosporium solani, gir sølvgrå flekker på knollene. De sølvaktige flekkene skyldes, at soppen angriper cellene i skallet og når cellene dør fylles de med luft. Dette fører til at skallet ikke lenger fungere som fuktsperre, og knollene får mye mer vekttap enn normalt og skrumper mere inn under lagring. Soppen kan angripe knollene på slutten av vekstsesongen, spesielt hvis knollene står lenge i jorden etter vekstavslutning, men det vanligste er at knollene blir smittet i forbindelse med opptak. Soppen kan også smitte nye knoller i forbindelse med håndtering. Rask opptørking av knollene umiddelbart etter opptak og all annen håndtering forhindrer mye av denne oppsmittingen.
Svartprikk reduserer avling, lagringsevne og kvalitet
Svartprikk, forårsaket av Colletotrichum coccodes, angriper alle de underjordiske plantedelene og gir skader som ligner på skadene forårsaket av svartskurv. Angrep kan føre til for tidlig vekstsans og små knoller. Angrep av svartprikk får størst betydning i en stresset åker, som ved mangel på næring og vann. Soppen kan angripe knollene på slutten av vekstsesongen, spesielt hvis knollene står lenge i jorden etter vekstavslutning, men den kan også smitte knollen i forbindelse med opptak. Rask opptørking av knollene umiddelbart etter opptak forhindrer mye av denne oppsmittingen.
Blæreskurv reduserer avling, lagringsevne og kvalitet
Blæreskurv, forårsaket av Polyscutalum pustulans, angriper alle de underjordiske plantedelene og gir skader som ligner på skadene forårsaket av svartskurv. Soppen angriper groene og gir redusert og forsinket spiring. Knollene smittes vanligvis i forbindelse med opptak. Soppen kan også smitte nye knoller i forbindelse med håndtering. Rask opptørking av knollene umiddelbart etter opptak og all annen håndtering forhindrer mye av denne oppsmittingen. Etter noen måneders lagring dannes det mørke brune blærer på knollene. Angrepne knoller skrumper fortere inn.
Foma og fusarium gir lagringsråter
Foma forårsaket av Phoma foveata er en settepotet båren sykdom, som utvikler seg på lageret, spesielt hvis knollene skades under opptak. Fusarium forårsaket av flere Fusarium arter er også viktige sårpatogener som kan være årsak til store lagertap. Bruk av smittet settepotet kan føre til mangelfull framspring.
Beising
Når er det best å beise?
Beising rett etter opptak med Maxim stopper infeksjon av lagersykdommer som foma, fusarium sølvskurv og blæreskurv. Ulempen er at knollene har sår fra høstingen og er mer mottakelig for bakteriesmitte i denne fasen. Ingen av beisemidlene har noe hemmende effekt på bakterier. Det er derfor viktig å tvangstørke knollene med en gang slik at beiseprosessen ikke fører til spredning av bakteriesmitte.
Beising i lagersesongen med Maxim vil ikke stoppe sykdom som allerede har etablert seg i knollene, men vil hemme nysmitting med foma, fusarium, sølvskurv og blæreskurv som lett kan skje ved håndtering av potetene.
I forsøk hvor man har sammenlignet ulike beisetidspunkter har beising med Maxim ved sortering gitt høyest avling. Svartskurv og blæreskurv kan angripe groøynene under lagring og i lysgroing/varmebehandlings fasen. Tidlig beising vil beskytte groøynene mot angrep. Dette er trolig grunnen til at man har fått bedre avlingseffekt når man beiser tidlig ved sortering enn seinere like før setting.
Hvordan beiser man?
Beisemetoden styres av hva man har av beiseutstyr, men hvis man kan velge vil knollene få best beskyttelse ved rullebordsbeising.
Beising på rullebord:
På rullebordet roterer knollene framover inn under en kappe der de dusjes med fine dråper av beisemiddel løst i vann. Knollene skal rotere flere ganger mens det er under sprøytredusjen slik at middelet blir jevnt fordelt på knolloverflaten. Beising på rullebord kan utføres ved innlagring eller ved sortering og klargjøring av settepotetene. Ingen av beisemidlene har noe hemmende effekt på bakterier. Det er derfor viktig med rask opptørking rett etter beising slik at beiseprosessen ikke fører til spredning av bakteriesmitte.
Beising på setteren:
Ved beising på setteren sprøyter man beisemiddelet utspedd i vann på knollene mens de faller ned i jorda med to motsatt stilte dyser. Med denne metoden vil bare 20-25% av middelet havne på knollene og resten havner på jorda.
